Endring

En ting jeg prøver å forandre, er å prøve å ikke endre noen fordi jeg ønsker at de skal være på en annen måte. Enten det er å være litt tøffere, mer avslappa, ansvarsbevisst eller ryddig. Det fungerer ikke, og jeg vet det. Som terapistudent og ivrig hobbypsykolog (jeg elsker å lytte og gi råd!) vet jeg at atferd- og holdningsendring kun kan skje når personen selv tar initiativ og ønsker en forandring. Dette stikker nok litt dypere enn bare ryddebiten, men la oss holde oss til det teamet. 

Som jeg har skrevet tidligere, kan jeg ikke forstå hvordan noen kan leve i gigantiske hus med ting de ikke vet de eier. Blant annet har jeg vanskeligheter for å se hvordan en av mine nærmeste kan ha så mange sko. Om jeg bare kunne samlet de alle på et gulv for å vist vedkommende, tenker (og sier) jeg. Men det hjelper ikke kan du forstå!

I en av podkastepisodene til The Minimalist sier de at du må fokusere på deg selv og det livet du vil leve. Kanskje  vil de andre se hvordan det påvirker deg og ønske å gjøre en forandring selv. Dette skjer i deres tempo, på deres premisser -ikke mitt! Og til tross for at jeg ikke synes det går fort nok (hvem bryr seg?!) ser jeg stadig at de rundt meg kvitter seg med én ting her og én ting der. 

Alle har ulike opplevelser av ting, til tross for at det hevdes at rot holder oss nede. Noen får enorm glede av den store dukkesamlingen de eier, andre tilegner alle eiendelene sine sentimental verdi. Gjennom ryddeprosessen har jeg lært at det er noe jeg gjør i svært liten grad. Jeg husker sjelden hvilke klær jeg hadde på i en anledning og har relativt lett for å donere/selge gaver jeg har fått (er fortsatt veldig takknemlig!). Min utfordring er derimot å kvitte med meg det jeg har betalt mye for. 

Poenget mitt er at jeg vet at alle er forskjellige og ønsker å leve livene sine på sin egen måte. Og jeg lover å bli flinkere til å akseptere dette. En liste over hvordan du kan bo/leve med en ikke-rydder (som en materialist eller ikke-minimalist) kommer senere. Og inntil da,

God rydding! x

 

#rydde #minimalist #personlig #atferdsendring #rot #ryddeprosess

2 kommentarer

Nanne

10.08.2017 kl.18:24

Som vanlig godt og innsiktsfullt skrevet! Jeg er nok mer som deg nå, men jeg har ikke alltid vært det. Det var en tid jeg mente at jeg fant glede i å ha mye klær og sko, men det meste ble jo ironisk nok værende i skapet......på den andre siden har jeg aldri følt særlig sterk tilknytning til ting, jeg likte bare følelsen å ha mye, tror jeg. Slik er det heldigvis ikke lenger. Jeg har dessuten sterk tro på å "lead by example" - så jeg tror at etterhvert som de rundt deg ser og opplever hva du gjør, så vil de sakte, men sikkert bli inspirert til å gjøre endringer etterhvert. Jeg har f.eks. en yngre søster som er vegetarianer, og selv om jeg nok aldri kommer til å bli det, har hun bl.a. inspirert meg til å spise vegetarisk oftere og være mer oppmerksom på kvaliteten i den maten jeg spiser, og å velge økologisk.På denne måten har jeg også blitt åpen for mange nye mat- og smaksopplevelser jeg ellers ville gått glipp av. Vær en kilde til inspirasjon, så vil andre følge etter :)

ryddefeber

10.08.2017 kl.19:00

Nanne: Åh, for en kommentar! Så gøy, og så gode poeng og eksempler. Fysioen min sa faktisk samme dag som jeg publiserte dette "forandring kan ikke tvinges", ironisk, og sant :)

Skriv en ny kommentar

Opprydding. Organisering. System.
Minimalisme. Zero Waste. Livsstil

Kategorier

Arkiv

hits